Fransk tekst av Eugene Pottier, melodi av Pierre Degeyter. Norsk tekst av Olav Kringen
D7   G                   C   Am7
Opp, alle jordens bundne treller,
     D7                  G   C G D7
opp, I som sulten knuget har.    
   G                      C  Am7
Nå drønner det av rettens velde
    D7                    G
til siste kamp der gjøres klar.
        D     A7            D
Alt det gamle vi med jorden jevner,
    A7                   D    A7
opp slaver nå til frihet frem.
   D     D7               G Em
Vi intet var , men alt nå evner
            D        A7       D    D7
til rydning for vårt samfunns hjem.

Ref: Så samles vi på valen

Ref:
G                        C Am7 
Så samles vi på valen, 
            D7          G D7 
seiren vet vi at vi får 
      G D7         Em B7 
og Internasjonalen skal 
C        A7    D D7 
få sin folkevår! 
G                        C Am7 
Så samles vi på valen, 
           D7          G G7 
seiren vet vi at vi får 
     E7             Am C 
og Internasjonalen skal 
G        D7 G 
få sin folkevår!
I høyden vi ei frelse venter
hos guder eller fyrsters flokk.
Nei, selv i samling vi den henter:
i fellesskap vi vinner nok.
Alt det stjålne tilbake vi krever,
og for vår ånd et frihets vern!
Vår egen hammer selv vi hever
og slår, mens vi har varme jern.

Ref: Så samles vi på valen
I mot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.
Og fri for plikt den rike føyes,
mens ringhets rett ei kjenner sted.
Lenge nok har vi ligget i støvet:
vi stiller likhets krav mot rov.
Mot alle retten skal bli øvet,
slik vil vi ha vårt samfunns lov.

Ref: Så samles vi på valen
De fyrster har oss slemt bedraget,
– fred mellom oss foruten svik!
Mot tyranni vi retter slaget,
mot krigen selv vi fører krig!
Kast geværet, la rekke brytes!
Deres helter vi slett ikke er.
Og mordbud ikke mer skal lydes
på brødre vi ei skyter mer.

Ref: Så samles vi på valen
Arbeider, bonde, våre hære
de største er, som stevner frem!
Vår arvedel skal jorden være,
vi sammen bygge vil vårt hjem.
Som av rovdyr vårt blod er blitt suget,
men endelig slår vi dem ned.
Og mørket, som så tungt oss knuget,
gir plass for solens lys og fred.

Ref: Så samles vi på valen

⇒ Tekst og noter henta frå Nortabs

Frå plata AUF synger (1976):

«For meg har sangene vi synger både en samlende, gripende og meningsbærende kraft. Jeg mener at sangene sammen med de store massedemonstrasjonene har vært arbeiderbevegelsens viktigste våpen og sterkeste manifestasjoner. Sanger gir både assosiasjoner og håp. Der og da gir sangen oss en mektig samholdsfølelse. Over tid gir sangene både perpektiv og historieforståelse. Når «Internasjonalen» fortsatt føles relevant og vekker følelser er det ikke fordi vi vil styrte den norske modellen, men fordi den viser hvor vi kommer fra, hvor viktig kampen har vært,  og at vi fortsatt er på vei.» (Kurt Frantzen, Framylkingen)

Advertisements