AUF synger (1976)

AUF synger var den første plata laga av og med AUF-arar. Her er heile plata:

IMG_6347 IMG_6346_2IMG_6329

En ild for fred og frihet (1978)

Den neste AUF-plata – En ild for fred og frihet – kom ut då AUF fylde 75 år i 1978:

IMG_6337IMG_6338IMG_6339 IMG_6336

AUF spelte også inn ei plate med songar om kvinnekamp:

Stål Rønbeck

Det var Stål Rønbeck som sto bak plateinnspellingane og var produsent. Som kultursekretær i AUF sette han igang Røde buss-grupper over heile landet. Låtene og tekstane som blei laga spreidde han ut til gruppene. Sjølv omsette Stål ei rekkje låter henta frå Sverige, og han skreiv tekster og syngespel:

Tusen søstre

Tekst: Gunnar Edander. Melodi: Margarete Garpe, omsett av Stål Rønbeck
Frå plata AUF synger (1976):
«En kvinne alene kan lett feies
av men tusen søstre kan stille krav»

Halve himmelen holdes oppe av kvinner

Tekst og meldodi: Gunnar Edander / Margarete Garpe. Oversatt av Stål Rønbeck

Frå plata AUF synger (1976):

Enhetsfrontsang

Tekst og meldodi: Gunnar Edander / Margarete Garpe. Oversatt av Stål Rønbeck

Det er kraft i vårt forbund

Tekst / melodi: Jones / Lindstrøm. Omsett til norsk av Stål Rønbeck

Spelt inn av Røde buss i AUF i Hedmark (1981):

Stål Rønbeck under innspellinga av AUF synger
Stål Rønbeck under innspellinga av En ild for fred og frihet
Syngespill av Stål Rønbeck
Syngespill av Stål Rønbeck

For Stål var kulturarbeid og Utøya same sak:

«AUF-erne gjorde øya til sin egen fra 1967: I Arbeiderbladet sto følgende annonse: «Vi møtes på Kontraskjæret. Turen går til hemmelig sted». På slutten av sekstitallet hadde AUFs ledelse stengt øya fordi den var et gedigent pengesluk. AUF-ledelsen ønsket å selge den. Problemet var at de hadde fått Utøya i gave fra Oslo Samorg med en klausul om at den ikke kunne selges til andre enn nettopp Oslo Samorg til prisen av en krone. Øya hadde stort sett blitt brukt som feriested for bevegelsens medlemmer. Aktivistgjengen som møttes på Kontraskjæret, mente den måtte bli et politisk samlingssted. Den harde kjernen besto av flere kjente og mindre kjente navn. Den ivrigste organisatoren var Stål Rønbeck, Sissel Rønbecks bror.» (VG 14.4.2012)

Trond Giske og Jostein Moen skriv om Stål:

«Blant de mange tusen som har satt sitt preg på Utøya fortjener tre å bli framhevet. Den første er den røslige fagforeningskjempen Gunnar Disenaaen, mangeårig formann i Oslo og omegn samorganisasjon og drivkraft bak fagbevegelsens bruk av Utøya på 1930-tallet. Den andre er Stål Rønbeck, kulturpersonlighet og entusiast som var avgjørende for gjenåpningen av Utøya i 1969, og sentral på Utøya gjennom 1970-tallet. Den tredje er Monica Bøsei, som overtok som daglig leder i Utøya AS i en svært krevende situasjon i 1991, og deretter var ansvarlig for driften av Utøya i to tiår, helt til hun mistet livet 22. juli 2011.» (Dagsavisen 14.11.2012)

Advertisements